Rapport fra 2007

I dagene fremover - nærmere bestemt de neste 14 dagene - kommer undertegnede til å plage dere med rapporter fra en treningsleir på Kanariøyene. Vi er bort i mot 20 veteraner som tar turen sørover for å trene, bade og sole oss. Det er flere grupperinger som reiser nedover og som vil overlappe hverandre med enkelte dager. Av HSK'er kan følgende nevnes:

- Ansgar (familietur) men han har med sykkel
- Arnstein med familie, Lars og Gunnar
- Arild + nesten 20 andre veteraner fra diverse Rogalandsklubber.

Denne artikkelen er oppdatert med siste nytt frem til søndag 18.03.07

Se fortløpende oppdatert bildegalleri her

Lørdag 17.03.07
Dagen for retur til "hjem kjære hjem". Etter å ha tilbrakt snart 14 dager i opp til 30 graders varme og mange, mange tilbakelagte mil så vi faktisk frem til å komme hjem til kjøttkaker og tversover regnbyger (kanskje ikke det siste - i skrivende stund har vi snøvær på Lura). Lastebil for å transportere sykler var bestilt til å ankomme kl 04:10 og den kom 04:15. Bussen skulle ankomme hotellet kl 04:20 og det gjorde den. Reisen opp til flyplassen forløp helt uten at noen hadde glemt hverken pass, "pilletter" eller penger. Eneste som plaget undertegnede var en snakkesalig guide som skulle gi oss en verbal Kanariøyene rundt på 15 minutter. Men vi har opplevde verre prøvelser før så dette taklet vi også på strak arm.

På flyplassen prøve vi oss med "Ola Nordmann" skjarm når vi sjekket inn syklene. Skjarmen ble ble belønnet med nesten halv pris for transport av syklene (30 Euro). På turen ned betalte vi i underkant av firehundre kroner.

Til slutt må vi få lov til å takke årets mest uheldig mann - Karl Johan - for et glimrende reiseopplegg. Hotellet (Tamagura) var av bedre standard enn hva vi var vant med fra tidligere år. At hele reisefølget hadde leiligheter i første etasje var et sjakktrekk. Vi kunne dermed vandre frem og tilbake mellom de andre rommene, svømmebassenget og hotellets restaurant. På grunn av manglende internett tilknytting på hotellet måtte undertegnede hver ettermiddag ut på en spasetur ned til den lokale sykkelbutikken som også var en internettkafe for å oppdatere disse rapportene. Noen soltimer ble dermed offret for at dere hjemme kunne få del i våre erfaringer.

På vegne av alle 18 som var med på årets treningsleir takker vi Karl Johan for glimrende koordinering og meget godt opplegg.

Fredag 16.03.07
Dagen derpå! I dag var det ikke mange som stilte på treningsleirens siste fellestrening. Fast invetar som fjellgeita Bjørn Olav og Jernmannen Arnarr var selvfølgelig på plass selv om de etterhvert nærmet seg faretrunede imponerende 150 mil på 13 sykkeldager. Foruten disse må vi selvfølgelig jernkvinnen fremfor noen andre. Uansett tid på døgnet gir Torunn lat og dagens økt var intet unntak. Sammen med disse milslukerne var også blekansiktet Gunnar, Anskar, Jan Ivar og undertegnede. Når man på forhånd hadde bestemt seg for at man skulle benytte dagen til å sykle mellom 3 og 4 timer sto valget mellom Mogan relatert tur eller Santa Locia tur. Vi valgte den sistnevne og i ettertid kan vi si oss meget godt fornøyd med valget. Treningstimene forløp uten de store episodene eller uhellene.

Som alltid er det ryttere som er så "vårkåte" at de ikke er til å styre. Idag var det Jan Ivar sin tur til å føle at loddene var sluppet. Han føk opp fjellene opp til ca 900 meter over havet uten å se seg tilbake. Derfor så heller ikke vi mer til han på denne treningsturen. Vi andre valgte å ta en skikkelig god strekk i bena på vår faste kaffe i Santa Locia. Her satt vi sikkert i 1 time og nøt våre siste solstråler i høyfjellet.

Etter pausen måtte vi klatre noen få men harde høydemeter før vi kunne skli frem i bukken og danse oss gjennom svingene mot Fataga. I og med at dette var den siste treningsøkten i forbindelse med årets treningsleir valgte også Bjørn Olav og Arnar å peise på nedover mot Playa. Anskar, Gunnar, Torunn og undertegnede derimot holdt sammen helt ned til byen. Nede i Playa hadde vi avtalt å prøve å finne frem til startstedet til WC i terrengmaraton som skulle arrangeres lørdag 17.03. Vi hadde fått mange velmenende råd men igen stemte. Siste forsøk var å ringe til Arnstein ,som faktisk skulle delta på dette rittet, for å høre om han kunne forklare oss veien. Arnstein hadde gjort grundig "research" og kunne fortelle oss at vi var helt på "bærtur". Anskar og Gunnar som bor i Porto Rico valgte derfor å dra hjem mens Torunn og undertegnede valgst å sykle de i overkant 10 km til hva man kaller Sioux City (cowboy landsby) i nærheten av Baya Feliz.

Vårt mål var å skaffe oss en t-skjorte trofe fra WC arrangmentet men dette var ikke å oppdrive. Vi prøvde oss både med kvinnelig og mannelig skjarm uten at det brakte oss nærmere målet. Eneste vi fikk ut av det hele var en god og kald Cervesa!

Etter en tur på 4 timer og 10 minutter (netto sykkeltid) kunne vi endelig rulle inn til hotellet. Ved hotellet var alle travelt opptatt med å demontere sykler. Overraskende var det at de også hadde fått tid til å lage fødselsdagsselskap til undertegnede som ble 29 ++ år denne dagen. Kaer og brus ble fortært og jammen vanket det ikke også en presang. Svært, svært hyggelig avslutning på en flott dag!

Syklister er induvalister!!! Denne påstanden bør ingen være overrasket over. Hver eneste ettermiddag kveld har vi samlet reisefølget kl 19:00 for å bestemme hvor vi skulle spise middag. Opplegget vårt har vært å prøve å samle flest mulig men det har også vært helt greit at man kunne velge eget opplegg i henhold til egen strategi. Denne kvelden klarte vi å samle 13 av 15 til en fortreffelig aften på en lokal meksikansk restaurant. Arnar og Thomas derimot valgte igjen å besøke den etterhvert svært så velkjente Kina buffeen!!!

Torsdag 15.03.07
Dagen idag var dagen for den store utfordringen. Flertallet i gruppen hadde bestemt seg for at i dag skulle man sykle rundt øya - mao den berømte rundturen. For å sette en ekstra spiss på det hele skulle også Asker gutta også sykle rundt øya denne dagen. Asker syklet ut en halvtime etter Rogalandsgjengen noe som tydeligvis satte et hvist press og preg på vår gruppe. Første bevis på dette var Porto Mogan. På en normal dag tilbakelegges denne distansen på ca 1 timer og 15 minutt. Men idag satte gruppen rekord med å tilbakelegge den nevte distansen på 1 time og 5 minutt. (husk at gjengen normalt har ca 7 timer igjen å sykle!). Ved ankomst Moganm fant Dan Ivar, Lennart og Torunn at dette tempoet ikke passet deres ben. Dan Ivar og Lennart valgte derfor å returnere via Soria mens Torunn gjorde vendereis. Foruten en dobbel punktering på Ivar forløp turen seg uten nevneverdige problemer - dersom vi holder farten utenfor. Heldigvis for gruppen hadde medvind fra Las Palmas og sørover. Dette var nok en viktig faktor når vi kan nevne at gruppen klarte å tilbakelegge distansen på ca 190 km og 3500 høyde meter på den meget gode tiden 6 timer og 30 minutt. Den siste mila gikk på rekordraske 12 minutter!!! Sannsynligvis er det vel ingen grunn til å nevne det men Asker gutta var aldri i nærheten av Rogalandsgjengen og kom tilbake til hotellet over 1 timer etter vår gjeng!

Blekansiktene med Gunnar i spissen for Anskar, Jan Ivar og undertegnede var meget bestemt på at rundturen var ikke noe for oss. Vi ville heller gjøre som Lennart og Dan Ivar som var å sykle Playa, Port Mogan, Mogan, Soria, Sykkeldalen og Playa. Dette er en tur som normalt tar 4 timer og det var vel så lang tid vi også benyttet dersom vi eksluderer omveien til Maspalomas. Vår tur innholdt 2 timer klatring til 1000 høydemeter, kaffe i Soria og som sagt en svipptur til Maspalomas for å sjekke ut startstedet til WC i terrengmaraton .

Foruten disse to sykleturen har dagen forløpt som vanlig. Undertegnede har hver dag tilbrakt ca en halvtime i bassenget. Mao har vi ikke vært så flinke som vi var ifjor da Karl Johan kommanderte oss til minst 1 times svømming. Selv har jeg det siste halvåret slitt med smerter i ryggen og var veldig spent på hvordan ca 4 timer sykling hver eneste dag i 12 dager ville utarte seg. Til tider har jeg hatt vondt men den daglige svømmeturen har vært et viktig bidrag til å løse opp muskulaturen.

I morgen ser jeg for meg at dagen vil bli karaterisert med at en del av gjengen som syklet rundt øya vil tilbringe mesteparten av tiden ved svømmebassenget. Vi andre som har hatt en mer fornuftig treningsopplegger legger opp til en 4 timers tur som vi ønsker med å avslutte i Maspalomas for å kjøpe noen WC suvenirer.

Hver eneste dag har jeg tilbrakt en time her i sykkelutleiebutikken i Playa og da har det nesten hver eneste dag stukket innom folk fra Norge. I skrivende øyeblikk er det Tord B. Hasen med kone som er innom for å få fikset syklene sine. Etter hva jeg skjønner skal de delta på WC i terrengmaraton.

Onsdag 14.03.07
Tja, hva skal vi si? Nok en dag med mange utfrodringer, slitne bein, regnvær, sol, mange grupper, kaffeslaberas, Gresk gourmet restaurant, 4 timers tur på 3 timer...

Som vanlig møtte vi til trening kl 09:30. De fleste av gutta og jentene valgte å ta en rolig dag og da ble det Sykkeldalen som ble deres valg. Arnar, Jan Ivar og undertegnede valgte den velkjente løypa som opp til Fataga, Santa Losia og deretter ned til østkysten for å sykle langs motorveien hjemigjen. Selv om vi ikke trødde alt vi hadde ble det en treningstur med god fart. I og med at vi ikke la inn den obligatoriske kaffestoppen gjennomførte vi runden på ca 3 timer noe som er en 1 time under nominell tidsforbruk.

Både i går og idag har vi opplevde en de gråe skyer som faktisk av og til også har gitt fra seg noen dråper. Standard bekledning var derfor idag løse armer og vest. Med slik bekledning ble en meget behagelig treningstur.

TIlbake til hotellet hadde de fleste allerede tilbragt noen timer ved bassenget. Merkelig var det å ligge på solsengene i smørt sololje mens regndråpene samtidig falt over oss. Men vi fikser det meste...

I går invilget Karl oss pause fra Kinarestauranten og geleidet oss til en Gresk gourme restaurant. Maten var selvfølgelig mye dyrere enn hva vi så langt har vært vant til men den smakte helt utmerket. Eneste som måtte være feil var at undertegnede måtte teste vinen! I kveld regner jeg med at gjengen nok en gang skal fylle karbohydratlagrene på Kinabufeen. Billig og godt!

Forøvrig har vi i de siste dagene avsluttet hver dag med kaffeslaberas hos Arnar. Kaffslaberas var noe juniorlaget aldri før hadde hørt noe om!

Imorgen er det den store for dagen der de tøffeste skal ut på en skikkelig langtur. De skal sykle rundt hele øya og dette innebærer en krevende tur på 19 mil! Vi andre vurderer den såkalte toppturen som innebærer 3, 5 time med kontinuerlig klatring. Mao mange høydemeter.

By the way Øyvind Aas sin Cannondal Taurine med skrivebremser veier 9,8 mens Lars ett eller annet sin Scott (med v-bremser) veier 9,2 kg. Øyvind skulle egentlig delta på WC Maraton på førstkommende lørdag men han har skadet seg og reiser derfor hjem til jobb og hverdag

Tirsdag 13.03.07
Dagen idag var en av de fä der vi faktisk klarte ä samle hele gruppen pä 16 syklister til en gruppe. Turen vi skulle sykle var fra Playa, Aguimes, Santa Lucia, Sykkeldalen og hjem. Planen var at denne turen skulle vare i ca 6 timer. Etter ä ha sykleti ca 2 timer kom vi Santa Lucia men för det hadde vi opplevd turen förste 7 regndräper. Kombinert med overskyet vaer bidrog dette til at vi var relativt nedkjölte när vi trillet inn til Santa Lucia. Som vanlig ble det en diskusjon pä hvilket vei vi skulle ta. Iaalt var det fire 3 alternativer og alle ble brukt. Mao det flotte toget med 16 syklister ble til 4-5 manns grupper. At det er mulig ä velge andre alternativer när man föler for det er etter vär mening en av turens styrker. Pä veien mot Aguimes ble vi forövrig passert av gjeng fra Fröy IL fra Oslo. I denne gruppen satt ogsä Sykkelmagasinets redaktör Öyvind Aas.

Selv om temperaturen opp i fjellene var lav kunne vi glede oss over det motsatte när vi ankom Playa. Det förste temperatur skiltet viste hele 29 grader - med slike forhold er det absolutt ingen grunn til syte.

Selv sliter jeg med en betennelse i överste delen av läret eller som andre sa det nederste del av ryggen. Denne betennelsen gjör sykling pä därlig underlag til en heller mindre plagsom opplevelse. Derfor skal jeg nä ta turen innom Apoteket for ä höre om de har noe "vindundermiddel".

Forövrig blir gruppen utvidet med Fam Nagell, Lars og Gunnar i morgen. Sannsynligvis kommer ikke de för kvelden sä vi dessverre ikke selskap med mer enn i 2 dager.

Mandag 12.03.07

Nok en dag med følgende utfordring - hvilken solfaktor skal benyttes? Hverdagssproblemene her nede er som dere forstår av den alvorlige sorten.

Idag vanlgte vi en mellomlang variant. Traseen var å sykle Playa, Sykkeldalen, Soria, Mogan, Porto Mogan og så tilbake til Playa. Dette er en distanse på i overkant av 90 km lengde, 1500 høydemeter og med høysete fjell på ca 940 meter. Denne ruten har vi etterhvert syklet flere ganger og vi begynner å bli kjent med løypa og vet hva vi skal gjøre hvor. Selv valgte jeg å ligge i sone 1 i Sykkeldalen og opp til Soria (ca 650 meter over havet) for deretter å dra full nytte av kompaktkransens muligheter til å holde høy frekvens de neste 300 høydemeterene. Den siste klatringen er relativ krevende med partier som har stigning på ca 15%. Etter en dags hvile var jeg frisk nok i bena til holde et rimelig bra tempo opp de bratteste partiene. Til min egen fornøyelse oppdaget jeg når jeg var kommet til topps at jeg ikke hadde klart å flytte kjettingen opp på det største tannhjulet på kasetten. Mao kunne jeg ha hatt enda mer turtall på bena på de bratteste partiene.

I mangel av tilgang på treningsguru Bjørn B her nede så benytter jeg meg av Jan Ivar sin erfaring og kunnskap. Når vi sykler "korte" turer på ca 3,5 time er det bare såvidt vi får lov til å stanse for å drikke kaffe og Cola. Noe mer enn dette er definitivt ikke "tillatt". I og med at favorittbordet vårt i Mogan var opptatt valgte vi heller å sykle ned til kysten og til Porto Mogan. Ikke alle valgte å stanse her men Martin, Anskar, Torunn og undertegnede fant en passende strandkafee der vi selvfølgelig ikke bestilte mer en kaffe og Cola.

Forøvrig var dagen i dag første dagen der nyankomne Anskar var med på en treningstur med oss. Han bor i Puerto Rico men syklet oss i mote og traff oss ved Sykkeldalen. Opp til Soria var virkelig Anskar i meget pigg. Det er tydelig at Ullandhaugintervallen har gitt ønskert effekt.

Akkurat når jeg skriver denne rapporten kom en "haug" med syklister fra Oslo med Øyvind Aas i spissen inn på kafeen jeg sitter på. I farten husker jeg ikke Tom sitt etternavn men dere husker sikkert han med sukkersyke som har syklet en del i WC. De kunne fortelle at Arnstein kommer til å konkurrere mot "sykt" mange norkse i lørdagens WC i terrengmaraton. De mente det ville være flere norske på startstreken enn spanske!

Må avslutte nå slike at jeg rekker Kinabufeen

Søndag 11.03.07

Også i dg var det ble flere grupperinger. Hovedgruppen hadde topptur på sin plan. Dette innebærer opp i mot 4000 hm og 6 timers sykkeltur. Som vanlig var tilbakemeldingen fra de som tok denne turen at også dette var en fanastisk tur. Jentelaget med Tone, Torunn og Ivar på slep valgte å ta en restitusjonstur til sykkeldalen. Ingve og Martin valgte også en forkortet tur mens undertegnede kunne loggføre 1 time med brystsvømming pluss 5 timers soling!. Foruten soling har jeg også vasket syklene i alle kringer og kroker. Nå skinner den og er klar for gråværsturer hjemme.

Glemte i går å nevne at vi på denne dagen opplevde vår første dag med skyer på himmelen. Faktisk var det såvidt at solen skinte i gjennom. Men idag er været som det skal være med skyfri himmel og mellom 25 til 30 grader. Værmeldingen fremover er at vi skal få det overskyet på tirsdag og kanskje noen regndråper på onsdag (dagen da Arnstein, Lars og Gunnar kommer ned)

Massasje fikk vi også i går og alle kunne rapportere om gode opplevelse uten at vi kunne påvise merkbare yteleseendringer i bakkene. Massøren kunne sine saker og han kunne fortelle at han bedrev med massering hjemme i Tyskland kombinert med noen måneder på Kanariøyene. Han var også rimelig stolt over å ha relativt nydelig knadd på Kurt Arvesen.

Har ikke studert planen for morgendagen ennå men regner med å gjennomføre en 3 til 4 timers tur noe som innebærer ca 1500 hm, 100 km lengde, mye sol og kaffe og Cola!

Lørdag 10.03.07

Gårsdagen ble en minnerik aften. Som vanlig samlet kl 19:00 vi de som ønsket å være med på felle bespisning. I resepsjonsområdet satt hele gjengen på geledd og det virker som vi alle var deltakere i et eller annet "reality" program der vi skulle stemme på de som skulle forlate gruppen. Litt realitet var det i dette da Eli, Conn, Terje og Rune hadde sin siste kveld på øya. Disse hadde valgt å bare være en uke på øya.

Allerde fra første "stavtak" delte vi oss i 2 grupper. Gr 1 for de som maksimum fyllingsgrad av karbonlagrene (dette ble gjort på den etterhvert kjente kina buffeen) og gr 2 som ønsket velkommen til avksjedsmiddag på Hardrock cafe for de som skulle reise. Som nevnt i innledningen ble det en minnerik aften. Kort kan vi nevne forsinket leveranse av drikke, forbytting av middagsretter, Irsk pub, allsang, slåsskamp, diskotek og nachtspiel!

I og med at dagen i dag var den syvende treningsdagen av syv mulige dager var det flere som idag la inn en hviledag. Vi andre som til tross for såre bakender og slitne lårmuskler stilte opp på fellestreningen kl 09:30 hadde bestemt oss for å ta en rolig 3 timers tur. Tone og Karl startet likt med oss men når vi kom til bakkene satte de igang med en kvalitetsøkt som besto av seige drag opp bakkene. Vendemålen for dagens tur var Santa Lucia. Dette er en liten koselig lansby rett nord for Playa. For å komme til vendemålet måtte vi klatre opp til ca 900 meter over havet før vi plassere hendene i bukken og prøve å være ett med sykkelen i hårnålssvingene ned mot Santa Lucia. Dette var forøvrig stedet Karl Johan knakk rammen sin ifjor - husker du det Karl Johan? (Karl Johan er i år med pga nyopereret prolaps i ryggen).

Etter smakfull kaffe og kaker var det å innta dagens (sykkel) dessert. Å sykle ned disse bakkene kan beste beskrives som en dans. Det er utrolig gøy å svingen seg ned svingene mot Playa. Man danser formelig fra sving til sving. Av og til så må vi trø et par tråkk før neste sving nærmer seg, en liten nedbremsing, slipp opp bremsen litt før midt i svingen og så akselrasjon mot neste sving - knallgøy.

Vel nede på flatlandet skulle Tone og Karl gjennomføre nok en kvalitetsøkt - denne gang 10 km tempo. Vi andre - Torunn, Ivar, Thomas og undertegnede ble invitert til å ligge på hjul bak Arnar, Tone og Karl. Tempo og fart ble det. I lett fallende terreng og medvind i ryggen ble de 10 kilometrene tilbakelagt på respektable 11 minutter.

Idag ble hotellet fylt opp med syklister fra veterangruppen i Asker CK. Det går rykter om at de er opp i mot 40 syklister!

Vi har idag bestilt massasje og jeg tror det er Dag Ivar som er første kunde. Undertegnede skal knøs på ca kl 18:30.

Fredag 09.03.07

Som indikert kom "fjellklatrerne" ned fra fjellet sent i går. Eller egentlig så kom de ikke så fra fjellet men de kom sent tilbake til hotellet. I og med at de hadde gjennomført en kraftprøve med å klatre til Kanariøyenes høyeste topp mente de at de fortjente å feire begivenhetene - og det gjorde de!

I følge Tone og Karl sin plan skulle det i dag sykles en rolig langtur på ca 7 timer. Ikke alle valgte å være med på denne kraftprøven. Seniorlaget som gjennomførte kraftprøver både på dag og kveldstid i går valgte en rolig dag på stranden i Puerto Rico men allikevel kunne de registrere nesten 2 timer sykkeltid. Jan Ivar og undertegnede valgte å bli med Juniorlaget på en 4 timers tur til Mogan.

Flertallet som valgte langturen opplevde store utfordringer med vinden som var en håndfull å håndtere på nedfarten men ellers kunne også de rapporte om flott tur.

Forøvrig er "flott tur" gjenganger når vi snakker om treningene her nede. Uansett om vi snakker om korte eller lange turer så kan alle rapportere om fantastiske opplevelser. Flere ganger har vi tatt oss i å smile - ja nærmest glise - når vi danser oss gjennom svinger og bakker. Dette er absolutt en tur flere bør vurdere å få på sin sykkel CV! At vi blir med på samme opplegg neste år er iallefall sikkert.

Idag har vi bestilt masasje til i morgen ettermiddag. Tilbudet består i å bli massert i skulderpartiet og lår i ca 30 minutter. Om vi gleder oss vet jeg ikke da vi har hørt at dette kan være en smertefull opplevelse. Men som vi sier på Tastaengelsk "no pain - no gain".

Det som også skjer i morgen er at de som har vært på en ukes opphold reiser hjem i morgen. Dette er Terje, Conn, Rune og Eli. Tidligere har jeg hørt at en ukes opphold er nok her nede men det er jeg sålangt definitivt ikke enig i. Jeg gleder meg fortsatt til være eneste sykkeldag og det skal ståldisiplin til for å legge inn en fridag.

Torsdag 08.03.07

Idag ble det hummer og kanari nar det gjelder hvor de enkelte önsket a sykle. I utgangspunktet valgte Terje, Conn, Torunn, Rune og Ingve a sykle til toppen (som Gunnar klagde pa at ingen hadde syklet til enda). I skrivende stund er det bare Ingve som har returnert helskinnet. Etter 7,5 timer er enna ikke Terje, Conn og Torunn tilbake men heldigvis kunne kunne Ingve rapportere at ingen var blitt skadet. Vi far komme tilbake til mer utfyllende rapport nar vi har "intervjuet" ekspedisjonen. Gruppe 2 var Tone, Karl og Jan Ivar som syklet östover. Tone og Karl skulle gjöre 10 km tempo i medvind noe de definitivt fikk i dag. Jan Ivar syklet sammen med turtellduene inntil de returnerte sörover igjen. Jan Ivar valgte pa egen hand a dra östvoer uten at hverken Jan Ivar eller undertegnede kan dokumenterte hvilke byer og steder som ble passert. Gruppe 3 valgte i utganspunktet a sykle til Sykkeldalen. Allerede etter noen kilometer valgte ungdomslaget a sykle noen senere enn Arnar og resten av seniorlaget. I etterkant fikk vi vite at ungsomlaget syklet först til Puerto Rico för de ogsa syklet opp Sykkeldalen. Nord i Sykkeldalen valgte Arild a sykle noe kortere enn resten av seniorlaget som syklet ca 600 höydemeter för de ogsa returnerte.

Forövrig ma vi vel beskrive dagen i dag som den varmeste men ogsa den mest vindfulle (iallefall ved kysten). Temperaturen var ved kysten ca 28 grader!

Vi har ogsa etterhvert hvert innom mange av de samme restaurantene som ifjor. Erfarne syden syklister husker nok bufee pa Jumbo senteret, fotball pa den lokale puben pa tvers av HardRoxc kafe osv. Pa de förste dagene ble det lett "middag" til lunsj og "middag" til aftensmat. For at ikke turen skullle gi motsatt av önsket effekt har undertegende erkjent at restaurantbesökene matte bli drastisk reduserte.

Imorgen "trues" det med rundtur rundt den berömte "toppen". Vi vil derfor ikke starte kl 09:30 som vi vanligvis gjör men allerede kl 08:30. Allerede er det identifisert en gruppe mennesker som kommer til a ta en kortere variant. "Faren" for at undetegnede velger en "kort" 4,5 times tur fremfor 7,5 timer er nok overhengende.

Onsdag 07.03.07

Ny dag, og ja du gjettet det sikkert, med glimende sykkelvær. Med andre nok en dag med 28 grader varme solstråler. Idag valgte flere av oss å prøve oss uten solkrem da vi på foregårende dagene ikke så ut til å få noe farge. Dette var tydeligvis ikke et smart valg for undertegnede. I skrivende stund står jeg her med PCene min med røde solbrente armer. Men må jo lide litt for skjønnheten...

På treningsplanen til Tone og Karl sto det rolig langtur på veien fra Playa via Puerto Rico forbi Mogan og så en ca 600 meter høy klatring til en ei sjappe på toppen av ett fjell. Turen forløp som planlagt. Eneste uoverstemmelse vi hadde var da noen som lå i tet ikke oppførte seg om de skulle i sykkelfelt. Denne episoden resulterte i litt høy stemmebruk noe som jeg skriver på kontoen for slitne hoder og ben.

I og med at treningsturen forløp som planlagt er det ikke så mye annet å referere om. Når vi kom tilbake til hotellet etter en tur på 4 timer og 45 minutter var det første vi gjorde å hive inn på litt mat slik at restitusjonen kunne starte. Selv har jeg etter hver treningsøkt tatt noen runder i svømmebassenget for på den måten å mye opp muskulaturen.

I morgen planlegger jeg å hoppe av planen til Tone og Karl for å bruke dagen til hvile og soling. Tror det kan lønne seg etter nesten 17 timer på sykkelsetet på 4 dager.

Tirsdag 06.03.07

Etter bare 3 sykkeldager begynner vi å etterhvert å se et mønster. Vi våkner, vi spiser en enkel frokost, vi møte kl 09:30 til fin treningstur. Som i går og dagen før syklet vi fra hotellet i solskinn. På denne tiden av dagen har det inntil nå vært ca 24 grader og etter noen kilometer med sykling innover i landet kommer temperaturen for opp i stabilt 28 grader.

Nok en gang valgte Conn, Terje (Tunnheim), Jan Ivar, Torunn og undertegnede et annet opplegg enn resten av gjengen. Vi mente dette var lurest da de andre skulle ut på en lang og krevende tur. Til slutt viste seg at disse to gruppene syklet nesten den samme distansen og nesten like mange høydemeter!

Vi valgte å sykle sammen opp Sykkeldalen men når de andre bengynte klatringen snudde vår gruppe for å sykle ned Sykkedalen igjen. Terje og Conn som er gamle ringrever innen sykling lå foran og holdt tempoet opp i et anstending tempo. Vi syklet videre tilbake til Playa for så å sykle opp den berømte Pappegøyedalen. Conn som er den som er beste kjent viste vei opp Pappegøydalen og da ha svingte brått til høyre og begynte klatringen opp en bakke på minst 15% ante vi en viss uråd. Undertegnede syklet i Pappegøydalen i fjor og vi valgte definitivt ikke den samme veien som Conn idag valgte. Det viste seg snart at denne omveien var nettopp en omvei. Vi måtte derfor returnere og ta fatt på en annen og ny stigning. Men så lenge vi klatrer i bakker er vi jo fornøyd.

Planen var å klatre opp til en høyde på ca 500 meter for deretter å returnere samme vei. Planen ble fulgt til punkt og prikke. Men når vi kom ned til lavlander igjen fant vi en ny vei opp til det samme platået. Denne veien blir blandt de voksne kalt Pappegøyedalen nr 2 eller Hundedalen eller Froskedalen. Dermed ble den planlagte turen på ca 3,5 timer en tur på nesten 5 timer med 1600 hm.

Dagen i dag definerte vi fort til å være knalltur. I den siste bakken kunne vi måle 33 grader. Kan neppe bli bedre spørr dere meg.

I morgen er planen å sykle til Porto Mogan for deretter å sykle nord til Mogan og så klatre opp noen hundre meter til toppen av et fjell som jeg ikke husker navnet på. Vi syklet samme løype ifjor og jeg huske at på fjellet er det en liten sjappe med noen knallgode kaker. Jeg gleder meg allerede. Denne turen blir karakterisert som en lett tur på i overkant av 4 timer!

Mandag 05.03.07

På dag nr 2 ble som indikert en splitting av gruppen. De som syklet laangt første dagen tok en kortere tur i Sykkeldalen og de som syklet kort i går (3 t 10 min) tok en lengre tur i dag.

Vi syklet sammen med gruppe 1 opp Sykkeldalen. Gruppe 1 returnerte til kafeen vi kaller den blå kaffe (blå stoler og blå brusautomat). Gruppe 2 som jeg var en del fortsatte videre noe som innebar klatring til den store gullmedaljen. Heldigvis innebar dette at vi senket tempoet med 10 pulsslag i forhold til i går. Turen vi satte kursen for var å sykle over et fjell for deretter å sykle ned Mongano og senere Port Mongano og til slutt Puerto Rico og tilbake til Playa del Ingles.

Har ikke sjekket alle detaljene på pulsklokka enda men jeg tror vi klartret til ca 900 moh. De siste la oss si 150 metrene hadde stigningsprosent på ca 15 %. I disse bakkene prøvde jeg meg på et av mine mindre lure "stunt". Jeg peiset på i de bratteste bakken og hadde en puls på oppimot 94 % av maks. Ikke så lurt når man har 10 dager igjen med mange høydemeter. Uansett det var gøy dette også selv om det var veldig hart. Nedfarten gir oss alltid en annen form for utfordring og det er jo utrolig gøy å "fosse" nedover bakkene i 80 km/t - selvfølgelig kontrollert.

I Mongano var det tid for vår obligatiske kafee stopp. Her ble konsumert kaffe og Cola samt at vannflaskene ble fylt opp. Det forunderlige var at selv om vi var langt oppe i fjell landskapet var det enklere å prat med verten på norsk enn engelsk!

Etter 30 minutter med velfortjent hvile startet vi på den siste etappen av dagens utfordring. Vi oppførte oss vel som noen vårkåte hingster (unnskyld Torunn) da vi fosset opp og ned det småkupperte landskapet langs kysten. Vi var ikke å stoppe - selv om vi hadde avtalt å ta det med ro på denne siste delen "kruset" jeg bortover med 160 i puls uten at jeg følte dette var noen særlig stor belastning.

Dagens tur forløp uten noen form for uhell dersom vi ser bortifra en liten sigepunktering som effektivt lot seg stoppe av en slik nymoderne fikse seg selv flaske. Turen besto av 93 km, 1500 hm, 29 grader i snitt, maks hastighet 81 km/t, snitthastighet på ca 24/km, varighet inkl pause 4:41

Hærlig tur :-)

Søndag 04.0307

På vår første sykkeldag våknet vi til strålende vær fra skyfri himmel. Temperaturen når vi dro fra hotellet var 24 grader men det skulle fort vise seg at det ville bli en varm dag på sykkelsetet. I og med at Tone vel mer eller mindre er begynt på sin sesong opplever vi andre en viss faseforskjell Vi andre har så vidt fått landeveissykkelen ut av vinterdvale men Tone er kommet langt inn i treningsprogrammet sitt. Tone og Karl hadde derfor langtur på programmet i dag. I praksis betydde dette at de var ute på en 5 timers økt. Foruten Conn og undertegnde fulgte de andre med langturen til Tone. Conn og jeg vagte å returnere slik at vår tur "bare" ble på 3 timer. Foruten at det ble en relativ lang deby dag på sykkelsetet så ble det også relativt mange høydemeter. Vår korte tur ble ca 1300 høydemeter mens Tone og gjengen hadde nok en god del flere høydemeter.

Uhell må vi nesten alltid regne med når vi bedriver med sykling. Ivar Hebnes kom i nærkontakt med en av de andre syklistene noe som medførte til noen ødelagte spiler. Med skjevt hjul var det ikke annet å gjøre enn å få tak i en drosje for å bli transportert tilbake til hotellet. Etter litt overtagelse klarte han å få en avtale med den lokale sykkelutleiebutikken om å låne et hjul inntil de har fått tak i spiler og reparert hjulet.

I morgen tilsier planen at det skal være en rolig langtur i "Sykkeldagen" på bare 2 timer. I motsetning til idag hvor noen av oss syklet en kortere rute planlegger vi å gjøre omvendt av hva vi gjorde idag og forlenge turen med ca en time eller to.

Lørdag 03.03.07

Etter ca 6 timers flytur landet vi i solskinnet på Las Palmas. Karl Johan som er initiativtaker til det hele hadde bestilt lastebil som sto klar og ventet på oss for å transportere syklene ned til Playa Ingles. I likhet med de andre turistene entret vi bussene for å komme ned til hotellene. Men å komme til hotellene var ikke så lett som det kanskje høres ut som da på denne dagen arrangeres karneval. Dermed var de fleste tilførselsveien fylt med fulle spanjoler som feiret like hardt som vi er vant til på en lørdagskveld hjemme i Norge. Etter mye frem og tilbake kom vi endelig til hotellet (som forøvrig heter Tamaragua). Innflyttingen tok ikke mange minuttene og etter kjapp middag på den lokale Kina restuatanten tok vi del i karnevalet. Av en eller annen grunne så er parene her nede på Kanarieøyene vedlig ofte sammensatt med to personer av samme kjønn og da som oftest to mannfolk.

Karneval på Kanarieøyne kan best sammenlignes med 17. mai hjemme i Norge. Uten at denne sammenligningen egentlig er så veldig treffende.