Rapport fra 2008
Det var med vemod og for så vidt slitne ben og bakender vi kl 09:30 som vanlig møte til trening i dag morges. Våre tilmålte 14 dager er snart omme og når vi hører om 6 varmegrader hjemme mot 25 varmegrader her nede vet vi selvfølgelig hvor vi helst vil være men på den andre side så tror vi nok at i lengden vil vi godt leie av denne flotte været.
Bilder finner dere etterhvert her
Tirsdag 11.03 - trettende og siste treningsdagen
Det var med vemod og for så vidt slitne ben og bakender vi kl 09:30 som vanlig møte til trening i dag morges. Våre tilmålte 14 dager er snart omme og når vi hører om 6 varmegrader hjemme mot 25 varmegrader her nede vet vi selvfølgelig hvor vi helst vil være men på den andre side så tror vi nok at i lengden vil vi godt leie av denne flotte været.
Oppmøteprosenten på dagens trening var ikke helt på topp og dette skyldes nok de nevnte beina og bakendene. Kapteinene for maratongruppen, kafelaget og pinglelaget henholdsvis Arnar, Arild og Magne var på plass. Kafelaget og pinglegruppen stilte også godt forsterket med sine visekapteiner i Torunn og Karl Johan. Pingelgruppen valgte som "vanlig" en liten pingletur til Sykkeldalen og tilbake igjen mens Maratongruppen og Kafelaget valgte å sykle sammen som en gruppe oppover i fjellene via Fataga. I og med at Svein og Thorstein ikke ennå hadde besøkt øyas høyeste fjell (1940 moh) valgte de å ta med seg Leif som ledsager opp i høyden. Ved San Bartolome skilte vi lag med fjellklatrerne og Arnar, Torunn, Geir Petter og undertegnede valgte å følge opprinnelig plan med å sykle via Santa Lucia og ut til Aquimes. Distansen fra Santa Lucia og ut til kysten er undertegnedes favorittditanse på øya. Veien har en slak stigning der man nesten ikke merket at det går oppover og kombinerer man dette med noen kjekke svinger kan man nesten ikke være nærmere et sykkelklimas. Det er bare å slenge kjeden på de tungste tannhjulene og la det stå til. Farten ble til tider for stor og noen redningsøvelser måtte til for å hente oss inn i noen av svingene men pytt man må jo teste grensene... Når vi nærmet oss Aquimes forsto vi lett hvorfor det på dette området er plassert så mange vindmøller - her blåser det alltid. Når da Arnar tilbød seg til å ligge først og pløye i vinden var det ikke nei i vår munn. I flott driv kom vi så til Aquimes og rettet kursen sørove mot Playa. Dette innbar at vi fikk vinden i ryggen og farten økte betraktelig så betraktelig at Toorunn dessverre ikke klarte å holde seg dfast i bakhjulet og ble etterhver etter. Som de galante herremenn vi er tok vi slo vi av farten når vi nærmet oss San Agustin slik at Torunn kunne være med på parademarsjen inn mot sentrum av Playa. Kapteinene ble beordret frem eller var det hjelperrytterne som ble beordret bak ikke vet vi men i samlet flokk kom vi i alle fall meget godt fornøyd frem til hotellet der solsengene og en blikkboks eller to ventet på oss.
På ettermiddagen var det bestilt massør for slitne bein. Dette er den samme massøren som vi benyttet i fjor og som CSC laget benytter når de har sine samlinger på Kanariøyene. Det rapportes om forønyde kunder.
Mandag 10.03 - tolvte treningsdagen
Planen for dagens utfart er å sykle fra Playa til Mogan via Ayacata og sannsynligvis en pause der før vi skulle sette kursen for Aquimes.
Vi fulgte planen til punkt og prikke hele veien frem til Mogan. Kapteinen, Aranar, holdt et fint og jevnt tempo til tross for at det var noen jypliger som prøvde å uroe ham. Etter ca 1,5 time sykling var vi fremme ved Mogan der vi hadde planlagt en liten stopp for å fylle flaskene også dette gikk etter planen... Men så begynte planen å rakne. Til vår forundringen dro kapteienen fra fyllestasjonen før vi andre hadde klart å fylle flaskene våre. Dermed ble det klatring opp i mot Ayacata i flere smågrupper. For så vidt fungerte dette bra da det alltid blir store forskjeller når vi klatrer i de bratteste bakkene. Avtalen og planen var uansett at vi skulle vente på hverandre på toppen ved Aycata. På veien opp i mot toppen ble vi minnet på at det ofte "blåser i høyden". Ved krysset mot Soria begynte vinden å bli virkelig ubehagelig i form av styrke kombinert med lav temperatur. Thorstein som jeg syklet med og jeg selv hadde heldigvis med oss vest og lange ermer og kunne dermed fortsette klatringen uten at vi frøs for mye. Etter totalt 3 timer sykling var vi ved Ayacata og kunne til vår store skuffelse konstantere at kafen vi hadde planlagt å stoppe var stengt. Skuffelsen ble raskt erstattet med glede da vi etter bare noen få minutters sykling fant en kafe som ikke hadde iverksatt fiestta. I og med at vi hadde lovet at vi skulle vente på de som brukte lengre tid i bakken fikk vi god tid til å nyte den lokale kaffien og den medbrakte matpakken. Lite viste vi at halvparten av gjengen hadde bestemt seg for å snu og de andre som syklet til topps syklet forbi kafeen uten å stoppe. Etter hvert fant Thorstein og jeg ut at vi ikke kunne vente lengre siden vi frøs så mye. Vi fikk vite at lengre opp i fjellet var det 6 varmegrader. Vel hjemme ved hotellet oppdaget vi at de vi hadde ventet på allerede var ankommet noen få minutter før oss. Til tross for surt vært fikk tilbakelagt 11 mil med mye klatring på 4 timer og 20 minutter - igjen en god treningsøkt.
Igjen som vanlig ble dagen avsluttet med solbading, lesing, oppsummering og til slutt middag ved strandpromenaden. Eneste problem vi kan rapportere om er at enkelte er blitt så brune at vi egentlig ikke vet du om opprinnelig var av hvit rase eller ei...
Lørdag 08.03 - tiende treningsdagen
Dagen derpå kan vi kalle lørdagen. Maratongruppen med Arnar i spissen gjennomført i dag en "avslappende" restitusjontur opp til Ayacata og tilbake igjen (110 km). Noen valgte noen korte drag i Sykkeldagen mens de mest bekvemme av oss valgte en avslappende økt i svømmebassenget.
Fredag 07.03 - niende treningsdagen
Maratondagen må være rett beskrivning på denne dagen. Maratongruppen gjennomførte i dag sin nøye planlagte øya rundt. Dette ble en tur på nokså nøyaktig 200 km noe de brukte 7,5 timer på - fin arbeidsdag. Turen forløp etter hva vi fortstår helt etter planen med muligens et like unntak med at Karl Johan hadde valgt å starte på turen en stund før hovedgruppen. Når han så ble tatt igjen klarte han ikke å henge på og måtte fullføre hele turen på egen hånd - en imponerende prestasjon.
Pinglegruppen som på denne dagen var blitt forsterket med Thorstein og Svein gjennomførte også sin lengste treningstur på denne dagen. Vi tok via Mogan og rett passering av dette tettstedet begynte vi den seige klatringen opp i mot Ayacata (1200 moh). Ayacata har på andre treningsturer utpekt seg med den beste Cappuchinoen så det var et naturlig valg å stoppe her og samle troppene før vi etter hvert rettet kursen mot San Bartolome, Santa Lucia og via Vecindario og hjem til Playa. Dette ble en tur på ca 110km og 2000 høydemeter. Netto sykkeltid ble i overkant av 5 timer.
I og med at dette var siste dag for Karl (Lima) så "feiret" vi det hele med flott middag på den lokale Hard Roxc kafeen. Til tross for store forretter og amerikanske hovedretter klarte Tone og Torunn også å fortære kingsize desserter.
Torsdag 06.03 - åttende treningsdagen
Dette var debydagen for de to nyankomne - Thorstein og Svein. Som høflige verter tok vi dem med på en rolig til hva vi halt kiosken på Sant Nicholas. Dette er en treningstur som starter ved Playa i øst og fortsetter mot vest, gjennom Aquineguin og Puerto Rico. Vi tok av fra kysten når vi ankom Puerto Mogan. Ved Puerto Mogan sa vi også farvel til moderate stigninger men fortsatt var stigningen av en slik art at vi ikke bealstningen ble for stor. Ved passert Mogan måtte vi etter hvert begynner å benytte pinglekringen fremme og frekvensen på pedaltråkkene økte for å opprettholde farten. Selv fikk jeg for røste gang sykle sammen med de store - jernmennene Arnar fra Dalane SK og Arnfinn fra Hafrsfjord SK. Konkurranseinstinktet til disse herrene er absolutt til stede så hver gang f.eks Jan Ivar prøvde å få fremhjulet sitt i forkant av en av de nevnte herrene så økte tempoet for hele gruppen. Vel fremme ved kiosken på fjellet før Sant Nichloas følte vi oss absloutt fortjente til både sykkelkake og en Cola boks. Turen tilbake til Play del Ingels ble å regne som fin nedsykling bare avbrudt av Svein sin pungtering som endte med at han måtte ta drosje fra Puerto Mogan og tilbake til hotellet.
Onsdag 05.03 - syvende treningsdag og ankomst/avreisedag for noen
Seks treningsdager med der turene i snitt har hatt en varighet på ca 5 timer begynner å sette sine spor både i muskulatur og bakende. Derfor valgte de faste deltagerne av "pinglegruppen" å betrake dagen i dag som en restitusjonsdag. Dette innebar at vi tok turen mot "Sykkeldalen" og tilbake til Playa igjen.
Maratongruppen med Arnar i spissen (Arnar var med på toppturen i går også) tok også i dag turen opp til Pico de Las Nieves men i dag valgte en flatere men lengre variant. Totalt var de ute på en 7 timers tur.
Et fast innslag her nede er at vi blir solbrent. Tabben min var at jeg trodde at grunnlaget etter hvert var blitt så bra at jeg kunne bruke mesteparten av restitusjonsdagen i sol ved bassengkanten - som tenkt så gjort - og dermed var solbrentheten på plass.
Det som også skjedde i dag var at de som bare skulle ha være her nede i en uke reiste hjem. Kl 06:00 ankom lastebilen som skulle frakte syklene opp til Las Palmas. De som reiste hjem var Gaute Håland, Geir Ravndal, Lars K. Lunde, Anne Beate Hole Mohr, Brynjulf Spalder, Tommy Andersen og Anne-Grete Rørheim. Men i dag er også dagen for påfyll ved at Thorstein Wines (fra Oslo) og Svein Flornes vil ankomme "åstedet"
Tirsdag 04.03 - sjette treningsdag
Det er ikke lett å motstå "presset" om å være med på de virkelig lange turene her nede. Mange av treningskammeratene legger opp til å delta på Trondheim - Oslo og da er det nødvending å tilbakelegge en del kilometer. Vi andre som "bare" deltar på kjappe turritt og terrengritt ser vel ikke helt behovet for de lange turene men det kan jo være gøy å ha på CV at man har besteget Kanriøyenes høyeste fjell. På bakgrunn av denne forklaringen lot vi prinsippene ligge og ble med på toppturen til Pico de Las Nieves. Dette fjellet raver 1949 meter over havet.
I utgangspunktet var vi ca 12 syklister som hadde som mål å komme helt til topps men allerede i den første motbakken kunne vi høre at noen diskutere om å justere målet for turen. Man kan ankomme toppen fra alle bauger og kanter og vi valgte ruten som hadde jevnest stigning noe som innebar at vi satte kursen rett mot nord og gjennom Fataga og San Bartomole. På veien opp traff vi noen andre sykkelkollegaer fra Rogaland. Pga at de hadde mer jordisk gods å frakte opp hadde de startet en time før oss andre. Første og eneste matstoppen hadde vi i Ayacata (1200 moh). Etter denne stoppen var det bare 750 høydemeter igjen å klatre men dette var høydemeter av typen bratt stigning. Vi vil tippe på at stigningen lå på ca 13-14%. Kompaktkrans og 12-27 kasset var gode virkemidler for å komme seg opp med muskulaturen sånn noenlunde i behold. De siste 250 høydemeterene flatet det ut litt og vi syklet som om mål var rundt neste sving - mao ble det noen gode drag i slutten på 1900 meter høy klatring.
Mandag 03.03 - femte treningsdag
Påkjenningen på kroppen begynner nå å merkes hos de fleste. Dagen i dag var dagen for alternativ trening for mange av syklistene. Noen valgte bassengkanten som åsted og andre fant frem joggeskoene. Mener vi kunne telle 5 treningsgrupper i dag. Maratongruppen var innskrenket til 4 morgenfulger og de tok i likhet som pinglegruppen gjorde i går turen til Sant Nicholas og tilbake. Idag fikk vi også besök av Anskar som ikke reiser sammen med oss men som pröver ä fä til flest mulig treningsturer sammen med resten av gjengen. Pinglegruppen gjorde en omvendt vri ved å synkle motsatt retning til Santa Lucia. Dette innebar at vi syklet i motvind opp langs østkysten av øya og opp til Ingenio. Ved Ingenio rettet vi kursen vestover mot Santa Lucia. Hele tiden syklet vi i meget kontrollert tempo så selv om det noen hundre meter stigning opp til kafeen vår så følte vi oss ikke slitne. Tommy kunne registrere sitt første uhell i form av en pungtering forsåket av en kollisjon med en liten stein. Steinen var dessverre stor nok til at den også forårsakt skade på felgen. Slange ble skiftet og bremsen ble justert slik at Tommy kunne sykle videre uten for store hindringer. Ved Santa Lucia ble det tid den sedvanlige Cappuchinoen og en is før vi kunne sette kursen for Fantaga og Playa. På veien nedover traff vi en ørliten regnbyge men den varte ikke lenge og solen forbarmet seg igjen over oss.
Vi har mao etter hvert kommet inn i en fast rytme her nede. Romkompisene mine, Ivar Hebnes (SSS), Geir Petter og jeg selv begynner dagen med stående buffe gjerne i form av havregryn eller brødskiver. Ivar deltar i maratongruppen og starter ofte en time før oss andre. Flertallet tar livet med ro og har en rolig start på dagen ved at vi ikke starter treningen før kl 09:30. Normalt er vi tilbake fra treningen mellom kl 14:00 og kl 15:00. Deretter tar vi oss en kjapp matbit før vi slenger oss på solsengen og leser noen sider i medbrakt litteratur. For å koble av fra syklingen er det noen av oss som også gjennomfører en del lengder i svømmebassenget.
Kl 18:30 er det tid for planleggingsmøte der angendaen har to faste punkter - neste treningsdag og valg av middagssted. Med hensyn til middagene har vi vært innom en del gjengangere. De som har vært her nede før kjenner til buffeen på Kina resturanten på Jumbosenteret, Mexicanen ved Metro/Kasper senteren og resturantene ved strandpromenaden. Hard Rock Cafe en av plassene vi ennå ikke har vært på men som vi definitivt skal innom. Foruten amerikansk inspirert middagsmat er dette stedet berømt for sine king-size sjokloade kaker.
Livet er ikke så verst.
Søndag 02.03 - fjerde treningsdag
Nok en dag med sol og varme. Vi har egentlig tatt værforholdene som en selvfølge de dagene vi har vært her nede. Men å sykle i ca 25 graders varme på stort sett fin asfalt er bare helt supert. Riktignok har vi på ettermiddagen i dag opplevd litt overskyet vær men også dette kan vi få noe positivt ut av. Huden begynner etter hvert å få et preg av solen og steder på kroppen vi har glemt å smøre inn begynner nå etter hvert å få en pen rosa farge.
I dag ble det igjen tre treningsgrupper. Individualistene bestående av Magne og Stian vet vi ikke hvor de skulle hen. Maratongruppen tok seg en tur på østsiden av øya. De kunne melde om en fin tur på ca 6 timer og viktigste av alt ingen uhell. Pinglegruppen tok seg opp til fjellet før San Nicholas. Dette er en plass som vi alltid er innom når vi har vært på Kanariøyene. Foruten at det er greit mål finns det en knøttliten kiosk som serverer gratis vann til syklistene og som også selger noen knallgode sykkelkaker. Selv om disse kakene er små er de å betrakte som et måltid for to personer. Etter å ha fått næring innebords snudde vi i retning Play del Ingles igjen men for å samle troppene etter nedkjøringen fra San Nicholas tok vi oss tid til en kjapp kaffe på en liten koselig kafe i Mogan. Når vi har Arnfinn med i gruppen er det ingen overraskelse at det til tider blir kjørt på med et frist tempo. Fra Mogan inn til Playa brukte Arnfinn, Tommy, Terje og Geir respektable 1 time og 10 minutt. Vi andre, Gaute, Torunn, Karl Johan og undertegnede kom inn noen minutter senere. Heller ikke i vår gruppe skjedde det noe dramatisk i dag. Conn og Anne Beate var ikke i formen i dag og de snudde etter hvert som de skjønte at de ikke hadde dagen. Lars som heller ikke hadde dagen var ikke med i noen av gruppene i dag. Kvelden før fikk han akutt mageonde og tok derfor en rolig tak. Rolig dag hadde også Geir Petter for å pleie sårene sine. Etter to besøk hos legevakten er han igjen i fin form og planlegger å delta på fullt igjen fra i morgen. Faktisk hadde vi også en annen treningsgruppe på veien i dag. Eddie og Guro tok turen opp til Santa Lucia og også de kunne melde om fin dag.
Lørdag 01.03 - tredje treningsdag
Dette skulle bli dagen med opplevelser som vi for så vidt kunne ha vært foruten. Dagen startet med mange forskjellige initiativ noen vill tidlig ut på sykkel og deretter oppholde seg på stranden mens vi andre startet som vanlig kl 09:30 og tok turen via Fataga, gjennom San Bartolomoe og stans og pause ved Santa Lucia. Kafeen ved Santa Lucia har etter hvert blitt en velkjent plass for oss. Alle de årene vi har vært her nede har vi hatt det svært så trivelig på denne kafeen. Etter vel 20 minutters pause delte vi gruppen i to. Tone, Karl og Jan Ivar som hadde gjennomført en hard økt tok en kortere vei hjem mens resten av gjengen tok omveien via Ingenio. Tone sin gruppe opplevde det mest dramatisk da like etter avgang ble stoppet av politi og ambulanse i tillegg til lang, lang bilkø. Årsaken til dette viste seg å være en motosykkelulykke der dessverre føreren omkom. Dette satt selvfølgelig en liten støkk i hodene til Tone, Karl og Jan Ivar. En videre nedfarten mot Playa ble derfor gjennomført i mer moderat tempo.
Den andre gruppen som syklet via Ingenio holdt et fint driv.Normalt så er denne veien en fornøyelse å sykle på men i motsetning til i fjor virket det som om oljen i asfalten hadde fordampet og igjen lå bare grusen. Men allikevel klart vi oss bra og farten økte etter hvert som selvtilitten ble bedre. Geir Petter var så den uheldige som ødela dette flotte bildet. Plutselig hørte vi det velkjente lyden av sykkelen som skramlet i kontakt med asfalten og når vi snudde oss kunne vi se Klein sykkelen til Geir Petter og han selv skli på tvers av veibanen. Heldigvis var farten relativ liten og han klarte seg for så vidt bra. Legekontrollen i etterkant oppsummerte seg til å bli skrubbsår på skulder, albu og lår. Såret på albuen utviklet seg underveis til å bli en solid hevelse noe som viste seg å være en relativ liten og uskyldig indre bløding. Sykkelen kom også fra uhellet i relativ hel forstand. Det ble to pungteringer der den ene sannsynligvis var årsaken til uhellet.
Foruten dette så var det en fin dag J
Fredag 29.02.08 - andre treningsdag
I likhet med tidligere samlet vi oss i hotellresepsjonen kl 18:30 for å planlegge neste dags treningsøkt. Det ble raskt identifisert at det vill bli tre grupperinger. Magne og Stian hadde allerede konkludert med at de ønsket å sykle i en mindre gruppe. Deres ble planlagt til å gå via San Baretlomoe og videre østover til Carrizal. Varighet på denne turen skulle være sånn ca 3,5 time. Gruppe 2 og gruppe 3 bestemte seg for at det skulle sykles i samlet flokk vestover til Mogan. Nord for Mogan ville så gruppe sykle via San Nicloas. Denne turen ble indikert til å skulle vare i ca 6 timer. Gruppe 2 bestemte seg for å ta turen fra Mogan og over til Soria. Denne turen ble planlagt å skulle ta ca 4 timer.
Som sagt så gjort - neste dag - mao i dag stilte vi klare utenfor hotellet kl 09:30. I samlet flokk foruten Magne og Stian syklet vi vestover mot Pouerto Rico noe som medførte til en del irriterte billister da det var svært få av firhjulingene som på den smale veien klart å komme forbi oss. Til slutt valgte noe av oss å stanse helt for å slippe blikøen forbi - noe vi mente var en smart og hensynsfullt trekk.
Med jernmannen Arnfinn i spissen syklet gruppe opp i mot fjellene. Fjellene vist seg absolutt å være noen voksne fjell. Stigningsprosenten var etter å rapportene å melde helt opp i 25% og denne stigningprosenten varte i hele 1 time. Så bratt var det at enkelte av syklistene måtte gå av syklene for å håndtere krampetendensene. Etter 7 timer på sykkelsetet kom gjengen hjem - fornøyde var de men også noe medtatte. Dagens mann var Arnfinn som røk kjedet på vei opp fjellet. Han kom seg fra "ulykken" uten nevneverdige skader men litt kontakt med asfalten ble det.
Gruppe 2 sin dag forløp i henhold til planen. Vi syklet i rolig tempo opp fjellet og ved Soria fant vi vår vante kafe der vi nøt tilværelsen med en kopp kaffe og nok vann. Turen fortsatte så ned til Sykkeldalen og videre østover igjen mot Playa del Ingles. Total varighet ble nøyaktig 5 timer men da innberegnet kafestoppen i Soria.
Torsdag 28.02.08 - første treningsdag
Da var første treningsøkt på Kanariøyene gjennomført. Reisen fra Sola til Kanariøyene forløp uten de store hendelsene. Vi traff flere andre syklister fra Rogaland på Sola flyplass som også skulle til samme sted for å trene og ytterligere flere kommer vistnok på lørdag. Dermed blir vi totalt sett en gjeng på mer enn syklister som skal samle kilometer og positive opplevelser i løpet at de neste en eller to ukene.
Ved ankomst til hotellet på Kanariøyene var undertegnede så opptatt med innsjekking av gruppen at jeg glemte å få min egen koffert ut av bussen. Det ble derfor en urolig natt der jeg tenkte på hva jeg måtte anskaffe meg av nødvendige klesplagg etc. Regnet med andre ord ikke å se mer til kofferten. Men lykken sto meg bi. I dag morges ringte jeg til reisebyrået og de kunne bekrefte at en gul koffert sto på kontoret deres. Lykkelig fikk jeg omgående tak i en drosje og kofferten var igjen i min forvaring.
Vi tenkte at vi skulle ta det litt med ro i forhold til trening i dag og inviterte alle til en fellesøkt kl 11:00. Men den gang ei - flertallet var treningskåte som en hissig hingst på vårsleppet og satte kursen for "sykkeldalen" kl 10:00. Tross dette var vi ca 10 stk som møtte opp på møtepunktet kl 11:00.Vi satte også kursen mot "sykkeldalen" der vi kunne sykle uten de store fjellutfordringene. Litt bakke ble det da vi syntes "sykkeldalen" ble litt for kort og dermed tok vi oss frem til Sora. På Sora er den en fin liten kafe som vi i dag ikke fikk "lov" til å besøke da flertallert mente at treningsturen var for kort for en slik luksusstopp.
Etter at vi nådde endepunktet Sora rette vi kursen tilbake til Playa del Ingles. Eddie (Sævland) fra Sandnes SK viste oss at det er forskjell på en aktiv og en turrittsyklist. Måten Eddie forserte nedoverbakken på var bare impoenrende og avstaden til oss ble bare større.
I skrivende øyeblikk er ikke dagen avsluttet men vi har hatt noen timer på solsengen, noen lengder i svømmebassenget og noen sider i en Varg Veum bok er fortært. Det som gjenstår er blant et besøk på den lokale sykkelbutikken og en velfortjent middag. Vi snakkes.
Dag 1- 27.02.08
Avreise fra Sola kl 15:50. Ankomst Palma på Kanariøyene kl 20:15 (lokal tid)
Tradisjonen tro vil vi plage dere med rapporter fra treningsleiren som finner sted på Kanariøyene. Vi har klart å samle 26 treningsivrige syklister i voksen alder til en sosial treningsleir. Vi bor på i Playa del Ingles og kommer til å gjennomføre minst en treningsøkt pr dag i løpet av de 12 mulige treningsdagene vi har her ned.



